Søndeled og Risør Historielags årlige medlemstur 2023.

39 medlemmer hadde meldt seg på turen til Sandøya, og etter en busstur på smale og svingete veier ut til Hagefjordbrygga, gikk vi om bord i ferga i to omganger. Den la til i Sandøykilen hvor guiden vår, Steinar Thorsen, tok i mot oss. Hans familie hadde bodd på øya i mange generasjoner så han hadde et arsenal av kunnskap å øse av.

Sandøya og Risør har hatt liten forbindelse opp gjennom tidene, men en søster av Henrik Carstensen bodde her, og en av sønnene hennes, Carsten Henrik Carstensen, overtok hele virksomheten til onkelen og ble en betydelig mann i Risør.

Den tidlige historien om øya vet en lite om, og det er få spor før 1600-tallet. Den trolig første Sandøymann var Herloug Andersen Sandø som en kan spore etterslekta til i hele området.

Rundt 1860 var øya i sterk vekst og det bodde 440 mennesker der. Befolkningen var ung og besto av matroser, sjøfolk og fiskere på den østlige delen og partsredere på den vestre. Alt var i tidligere tider basert på skipsfart og yrker knyttet til sjøen. Rundt århundreskiftet og framover var det relativt mange som utvandret til Amerika. Noen kom tilbake for godt og noen «pendlet» fram og tilbake, noe som var ganske vanlig på Sørlandet.

Det var en klar nedgang i innbyggertall fram til 1970 da ca 170 personer bodde der. Men fra da av startet en klar tilflytting og befolkningen nådde 220 stk, noe som har holdt seg helt fram til i dag. Sandøya utbyggingsselskap ble startet og flere nye boliger ble bygd.

Det er boplikt på Sandøya, og det bor fastboende i under halvparten av boligene. 70 fastboende hus og 120 feriehus.
Det er 6,6 km kommunal vei, og for 35 år siden ble det lagt ut kommunalt vann og kloakk. Avgjørende for et levende samfunn er både butikk, skole fra 1.-4. trinn og barnehage, og det har vært en del næringsetableringer i de siste åra. Flere barn av de som etablerte seg på 70 og 80 tallet har også flyttet tilbake, så det blåser en positiv vind over Sandøya!

Vi startet turen i Sandøykilen, og gikk østover på idylliske veier og så velstelte hus og hager. Steinar fortalte litt om hustypene, og om dramatiske hendelser på sjøen, ofte knyttet opp mot egen familie og illustrerte historien på den måten.
Vi gikk tvers over øya fra Sandvika og kom til Klåholmen hvor vi tok en liten pause på brygga foran restauranten «Brød og vind». Der hadde det vært fiskemottak fram til 1970 og var nå et veldig populært serveringssted sommerstid.

Turen gikk videre vestover, forbi Bedehuset som startet som en «avdeling» av «Guds menighet på Heia», ble overtatt av Pinsemenigheten og nå drives som overnattings- og serveringssted om sommeren. Vi kom forbi «Forsamlingshuset» hvor det er møter av alle slag, konserter og arrangementer. Midt på øya ligger skolen som er for 1.-4. trinn, og i år startet det 5 elever i 1. klasse. Imponerende! Barnehagen lå i samme hus og her var det nok av plass å boltre seg på.

Vi vandret videre og Steinar fortalte litt om politikken på øya hvor det i vår tid er mange innflyttere som har engasjert seg i både kommunestyret og utvalg. Tidligere var det helst folk fra den vestlige delen som engasjerte seg politisk. Skillelinjene er visket ut etter hvert og nå er det ikke forskjell på folk lenger.

Det ble en ganske lang tur for de fleste av oss, så buffeten hos Linn og Ragnvald Zwilgmeyer smakte fortreffelig: hjemmelagede pølser og masse godt tilbehør – og kaffe og kaker for de som orket!

Etter det måltidet var det godt at det var en kort tur til rutebåten som gikk fra Haven. Den brakte oss trygt til Hagefjordbrygga hvor bussen ventet. En flott tur til en øy i havet i strålende sommervær!

Stor takk til Thorvald Garthe som hadde hele ansvaret for turen; planlegging, kontakt med guide og spisested og bestilling av transport.
I tillegg var han en flott turleder hele dagen.

Eva Christensen, ref.