INTERVJUER TIL RISØRS 300-ÅRS JUBILEUM.

I forbindelse med Risørs 300-årsjubileum vil Søndeled og Risør Historielag, i samarbeid med Risør Byhistorie, publisere videointervjuer med mange personligheter som har satt sitt preg på byen og kommunen i de siste årene.

All tekst: Kjell Pihlstrøm.

Hans Olav Ramsdal                        Publiseres 01.11.2023
Det er klart for det foreløpig siste intervjuet i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag. Det er med bankrevisoren og Venstrepolitikeren Hans Olav Ramsdal (1936-2020)

Hans Olav Ramsdal var født i Tvedestrand, men bodde og virket i Risør det meste av livet.  Hit kom han etter først å ha jobbet som bankrevisor i Oslo.

Ramsdal  ble tidlig en av de fremste venstrepolitikerne i kommunen og spilte en viktig rolle i risørpolitikken på 1970- og 80-tallet.

På 1970-tallet preget ordfører Mads Victor Norman og rådmann Øyvind Bosvik lokalpolitikken, og Ramsdal satte stor pris på dem begge.

Ramsdal forteller om ganske idylliske tider i risørpolitikken på begynnelsen av 70-tallet, men så kom valget i 1975 da Bygdelista gjorde et brakvalg og kom inn med 8 representanter i bystyret. -Det var en ulykkelig sitasjon, mener Ramsdal i intervjuet.

Han legger heller ikke skjul på at det kunne finnes små rivninger innen det lokale Venstrelaget i kommunen.

Ved siden av lokalpolitikken og verv i representantskapet i Aust-Agder kraftverk hadde Hans Olav Ramsdal sin faste arbeidsplass som bankrevisor i gamle DNC på Solsiden

Hans Olav Ramsdal var Risørpatriot på sin hals. - Byen står godt på egne bein i motsetning til barndomsbyen Tvedestrand, sier han kanskje litt overraskende i dette intervjuet med Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag. Dette, og de øvrige intervjuene, var en del av kildeinnsamlingen til Victor Normans verk om Risørs historie til byjubileet.

Stein Brox Nilsen                           Publiseres 01.10.2023

Det er klart for et nytt intervju i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag.

Denne gang er det Stein Brox Nilsen som sitter i intervjustolen.

Stein Brox Nilsen kom til Risør som innflytter i 1973. Det skjedde nærmest ved en tilfeldighet gjennom en annonse om et ledig tannlegevikariat. Men han etablerte snart egen tannlegepraksis i byen, en virksomhet han holdt på med i over 40 år.

I intervjuet forteller Brox Nilsen med glimt i øyet om sine inntrykk av Den Hvite By på 1970-tallet. Det er en personlig og morsom beskrivelse av folk og miljø, både om byens handelsstand som fortsatt levde sitt søvnige småbyliv for femti år siden, men ikke minst om Risør som fortsatt hadde manuell telefonsentral.

Stein Brox Nisen kom inn i lokalpolitikken da han til sin egen overraskelse oppdaget at han ble valgt inn i bystyrets for Høyre i 1979. Det var i en dramatisk periode for det lokale høyrepartiet. Den endte blant annet med at Mads Victor Norman ble kastet som ordfører. Brox Nilsen fritar ikke seg selv helt for ansvar i den forbindelse, selv om han i ettertid beklager måten det skjedde på.

Brox Nilsen satt også to år i formannskapet og ble senere medlem i helse-og sosialstyret og formann i dem daværende barnevernsnemnda. Han har også vært styreleder for Akvariet i Risør.

I samtalen forteller Stein Brox Nilsen også om hvordan Tanngaarden ble etablert i det gamle posthuset som et stort samarbeidsprosjekt mellom byens tannleger.

Intervjuet ble gjort i 2016 som en del av arbeidet med Victor Norman bokverk om Risørs historie.

Laila Skarheim                                Publiseres 01.09.2023
Lala Skarheim ble valgt til ordfører i Risør etter valget i 1987. I en dramatisk avstemning i det nye bystyret viste det seg at hun hadde slått konkurrenten, Høyres Christian Christiansen, med en fattig stemme. Det ble innledningen til åtte krevende år som politisk leder i en kriserammet kommune. Hun var Risørs første og hittil eneste kvinnelige ordfører og den andre fra Arbeiderpartiet.

Om dette forteller Laila Skarheim i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag.

-Noe av det første jeg gjorde som ordfører var å skaffe meg eget kontor i kommunehuset på Frydendal. Det hadde nemlig ingen av mine forgjengere hatt, sier hun.

Deretter trålet hun rundt til enhver krik og krok av Risør kommune for å gjøre seg kjent, ikke minst med det lokale næringslivet og de utfordringene det sto overfor i andre halvdel av 1980-tallet.

En nøkkel til framgang lå i fortsatt sterk satsing på kultur, både som merkevare og næring i kommunen, sier hun.

Laila Skarheim forteller at det for henne personlig var en stor sak da den legendariske rådmannen Øyvind Bosvik også innså hvor viktig kultursatsingen hadde vært og ville komme til å bli for Risør kommune.

Skarheim høstet mye ros for sin energiske innsats som ordfører i Risør. Den ble lagt merke til også utenfor kommunen og hun ble tilbudt mange verv og oppdrag også på nasjonalt nivå, men sa nei til de fleste for å konsentrere seg om ordførerjobben.

Derfor legger hun ikke skjul på skuffelsen da hun ble kastet som ordfører i 1995 etter en hestehandel der Arbeiderpartiet valgte samarbeid med Senterpartiet med den følge at SP-mannen Lars Lauvhjell ble ordfører.

-Er det ikke noe som heter at det er av dine egne du skal ha det? sier hun lettere sarkastisk.

Erling Stiansen                               Publiseres 01.08.2023
Det er klart for et nytt intervju i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag. Denne gang med Erling Stiansen (1939-2020).

Han var en av de mest markante lokalpolitikere i Risør etter krigen. Erling Stiansen var så å si født inn i arbeiderbevegelsen og meldte seg inn i AUL, daværende AUF, i Risør som 14-åring. Her ble han straks en av de mest lovende ungdomspolitikerne.

Erling Stiansen debuterte i det daværende Risør Bystyre etter kommunevalget i 1963 og ble sittende helt til 2015, altså mer enn 50 år. I intervjuet deler han et vell av minner med oss fra den lange karrieren.

Det er mye som står igjen etter Erling Stiansen. Kanskje litt overraskende for mange ble han en av de drivende kreftene bak kultursatsingen i Risør og da i tospann med sin gode venn Christian Christiansen fra Høyre. Sammen var de fødselshjelpere for Villvins etablering i Risør.

Erling Stiansen søkte aldri noe høyere verv enn menig folkevalgt, men i kraft av sin politiske tyngde ble han kanskje den viktigste politikeren til Arbeiderpartiet gjennom en mannsalder.

Legendariske var de mange «kjøkkenmøtene» hjemme hos Erling Stiansen der mange politiske saker så å si ble avgjort over bordet. Det som særlig stikker ut i så måte var ordførervalget i 1995, der Erling Stiansen gikk inn for Senterpartiets Lars Lauvhjell etter en hestehandel for å unngå at ordførerklubba gikk til Høyre.

Erling Stiansen var også leder for styret til Bladet Risør. Han støttet beslutningen om å kjøpe opp Aust Agder Blad og slå sammen de to avisene under navnet Aust Agder Blad.

Inger «Nøne» Hødnebø               Publiseres 20.06.2023
Inger Hødnebø – som  alle kjente som «Nøne», var en av de tre eldste i intervjuserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag.

Sammen med Astrid «Lulla» Eeg og Hjørdis Christensen ga hun oss rike minner fra bylivet i Risør i mellomkrigstida.

Inger Hødnebø vokste opp i Havnegata og hadde førsteklasses utsikt til det mangfoldige gatelivet som utfoldet seg i byens sentrum, noe hun minnes med stor fortellerglede.

I intervjuet skildrer hun også handelslivet med  rause og joviale butikkinnehaverne som hadde ekte omsorg for sine kunder.

Inger Hødnebø tok utdannelse i Oslo der hun ble kjent med bysbarnet Finn Hødnebø som ble professor ved Universitetet. «Nøne» var i mange år hans sekretær i tillegg til at hun selv var ansatt på universitetet.

Pensjonistlivet skulle likevel tilbringes i Risør som de begge i alle år hadde et nært forhold til. Inger «Nøne» Hødnebø gir i intervjuet en morsom sammenlikning av den byen hun vokse opp i før krigen og den byen hun kom tilbake til som pensjonist.

Astrid (Lulla) Eeg                                Publiseres 08.05.2023
Helt til hun gikk bort i 2019 i en alder av 101 år var Astrid (Lulla) Eeg en populær og sentral  person i risørsamfunnet. Ikke minst var hun en viktig ressurs for alle som vlle vite mer om Risørs i mellomkrigstida. Siden hun opplevde å bli voksen før andre verdenskrig, ble hun de seinere åra kanskje det viktigste tidsvitnet om liv og levnet i bysamfunnet på både 1920- og 30-tallet. Selv kom hun fra en noenlunde velberget familie i Fjellgata, men det var mange som hadde det trangt, ja nøden var ikke langt unna i mange risørhjem , forteller Lulla i intervjuet fra 2016. Oppveksten i Fjellgata og Skolegata var ellers preget av sterk samhold mellom både barn og voksne i hele området. Men det forhindret ikke Lulla fra å finne sitt helt private favorittsted i Skoleheia, et hemmelig sted ingen andre visste om, fortalte hun.    

Tilnavnet Lulla er en historie for seg.- Jeg tror det var mine søsken som ikke klarte å si «tulla» da jeg var ganske liten. Så da ble det «lulla» i stedet, og det har blitt hengende ved meg i alle år. Jeg reagerer ikke hvis noen roper Astrid på gata.- Det er Lulla jeg er med hele byen, fortalte  hun.

I intervjuet omtaler hun foreldrene Anne Dorothea og Carl Danielsen i varme ordelag. Mye av den daglige omsorgen og ansvaret for Lulla og hennes tre søsken måtte nødvendigvis falle på moren siden faren jo var kaptein og seilte ute, ofte i flere år av gangen. Men under krigen var han hjemme i Risør. Mange har kalt ham  hele byens «private sosialkontor» på grunn av den innsatsen han gjorde for å hjelpe mennesker i byen som på en eller annen måte hadde problemer i en vanskelig tid.
Blant mange som vokste opp i Risør etter krigen var Lulla mest kjent som lærer, eller lærerinne som det het, på Risør Folkeskole. Her ble hun høyt verdsatt av elevene.
-Men faktum er at jeg aldri var fast ansatt, jeg var den evige vikar, forteller hun i intervjuet og leverer også noen talende beskrivelser av hierarkiet blant lærerne på den  gamle folkeskolen.
-De mannlige lærerne hadde ett lærerværelse og vi kvinnene et annet. Vi hadde ansvaret for kaffekokinga, og da var plutselig vårt værelse populært også for mannfolka, sier hun.

Lulla Eeg føler selv hun var privilegert som fikk mulighet til  å ta artium på Risør private gymnas.
-På trettitallet var det mange jenter i Risør som både hadde evner og lyst til å ta videregående utdanning, men som ikke fikk mulighet fordi foreldrene prioriterte sønnene. Det skapte nok en viss bitterhet blant mange av mine medsøstre, sier hun.      

Lauritz Paulsen                            Publiseres 07.05.2023
Lauritz Paulsen (f. 1943) er gjest i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag den 7.mai.

Lauritz er Risørgutten som forteller morsomt om oppveksten i Kirkegata som han beskriver  som et eldorado for barn på 50- og 60-tallet. Ikke fullt så idyllisk blir det når han beskriver «bykrigene» mellom de ulike bydelene slik han husker dem for  60-70 år siden. Ofte  kunne det gå nokså hardt for seg.

Men byen hadde også et stort hjerte. Det illustrerer Lauritz med en innsamling til jul til  da faren var syk. Det var arbeidskameratene på Krana som kunne overrekke hele 800 kroner som berget julefeiringen til familien Paulsen det året.

.I samtalen forteller Lauritz om sin legendariske bestefar Lauritz «på brygga» og det spennende livet der med trafikk østfra og vestfra  til alle døgnets tider.

-Det var jo den måten all varetransport kom til og fra   Risør  på den tida, forteller Lauritz som besøkte bestefaren på brygga  stort sett hver dag under oppveksten.

-Derfor  kunne jeg som  ganske liten navnene på stort sett alle båtene som gikk langs kysten for 60-70 år sden, sier Lauritz.

 Han forteller ellers med varme om legendariske Andreas Eriksen, som på tross av sitt temperament var snill som dagen er lang.

 I sitt yrkesliv var Lauritz både klokker, sekretær i menighetsrådet og kirkeverge for hele Risør kommune.

Han mener Risør kirke er selve hjertet i byen enten man er troende eller ikke. Han avslører at det ikke var ukontroversielt å åpne kjerka for arrangementer som kammermusikkfesten, og han hyller i et lengre avsnitt Ansgar Solli, eller «onkel Ansgar» som alle barn i Risør hdde et forhold til gjennom søndagsskolen.

Hjørdis Christensen                     Publiseres 06.05.2023
-Risør er en svært god by å bli gammel i, sa Hjørdis Christensen (1924-2019) i jubileumsintervjuet som ble gjort med henne i 2016.
-Hun framhevet småbyens sjarme og hvor  fint det var å møte kjentfolk  på byen – Jeg liker å prate med folk, og hver gang jeg kommer hjem etter en tur på byen føler jeg meg glad og beriket etter en hyggelig prat og en god klem med venner og kjente, sa hun.

Hjørdis Christensen er neste ut i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag. Intervjuene ble gjort i forbindelse med Victor Normans arbeid med byhistorien.

Hjørdis  var en av de eldste som ble intervjuet i denne serien. Hun fortalte om byen og miljøet i  mellomkrigstida. Selv vokste hun opp i Rådhusgata sammen med to søstre og en mor som var alene med barna i og med at faren var til sjøs i lange perioder.

Historien til Hjørdis stemmer med alle andre beretninger om oppvekst i Risør i tidligere tider. Ungene holdt seg stort sett til sine «reservater» i egne gater og bydeler. Hjørdis fortalte at det var som å komme til en annen verden å besøk en  venninne i Buvika en gang hun gikk på folkeskolen.

Det er interessant og morsomt  å høre Hjørdis fortelle at også barn før krigen lærte å svømme av fru Nordahl på badehuset og om Risørfestene der hun var en av risørpikene som kastet glans over hjembyen der de marsjerte i sine flotte drakter gjennom byens gater.

Hjørdis var bare 17 år da hun fikk jobb på forsyningskontoret under krigen. Her fikk hun ansvaret med å fordele rasjoneringskort til byens innbyggere og holde orden i hvor mye matvarer hver familie hadde rett til  etter  de strenge rasjoneringsbestemmelsene som gjaldt. På den måten ble hun bindeleddet mellom byens butikker og befolkningen. Ikke noen lett oppgave siden det var ikke mindre enn  14 kolonialbutikker i byen på den tida.

På tross av krig og rasjonering var miljøet på forsyningskontoret preget av godt humør og  samhold under lederen Odd Bakke og de andre som arbeidet  der,  Lulla Eeg og Finn Hødnebø.

-Min første lønn var 56 kroner. Da var jeg så stolt og  rik at jeg kjøpte en stor blomsterbukett til min mor, fortalte Hjørdis.

Hun var lykkelig da krigen endelig var over, men Hjørdis Christensen arbeidet på forsyingskontoret helt til det var slutt på rasjoneringen i 1951.

Lars Lauvhjell                                 Publiseres 05.05.2023 kl 19:00 i forbindelse med møte på Søndeled
Han var ordfører i Risør i tre perioder, fra 1995 til 2007. I kommunevalget i 2003 ble han gjenvalgt i direkte ordførervalg og fikk tre ganger så mange stemmer som nestemann. Den sindige senterpartimannen fra Søndeled opplevde å bli en svært populær ordfører, ikke minst i gamle Risør by.
-Det ga meg en trygghet i det videre ordførerarbeidet, sier han.

Lars Lauvhjell er nestemann ut i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag. I intervjuet som ble gjort i 2016, forteller han om seire og nederlag gjennom sine tolv år som den fremste folkevalgte i Risør kommune.

Lauvhjell ble for mange overraskende ordfører etter valget i 1995. Det skjedde i samarbeid med Arbeiderpartiets etter at  forhandlinger med Høyre og de øvrige borgerlige partiene ikke hadde lykkes.

-Det var overraskende lett å bli enige med Arbeiderpartiet. Det skjedde etter bare en times samtale på kjøkkenet til Erling Stiansen på Hukken, minnes Lars Lauvhjell. Han ble ordfører, mens Ap fikk varaordføreren og tre representanter i formannskapet.

-Jeg ble nok sett på med en viss skepsis i flere kretser i starten. Men jeg la vekt på å være en synlig ordfører, ikke minst i Risør, noe som ble satt pris på, slik jeg husker det i ettertid, sier han.

Lauvhjell opplevde samtidig mange oppoverbakker i sin  ordførertid. Både EB, Opplysningssentralen 1881 i Risør og Lindstøl Skip ble lagt ned på hans vakt. I ettertid er han særlig bitter på den måten Telenor opptrådte rundt beslutningen om å legge ned opplysningen. -Her ble 70-80 kvinner arbeidsledige over natta, mens Telenor nekta å snakke med ordføreren i Risør.- Det var en elendig  håndtering fra Telenors side, minnes Lars Lauvhjell.

Når han ser tilbake på ordførerperioden må Lauvhjell konstatere at det ikke skjedde særlig mye på næingslivsfronten i Risør kommune. Men satsingen på kultur som næring var et lyspunkt gjennom hele perioden.

Søndølingen Lars Lauvhjell, som  i sin ungdom var sterkt imot kommunesammenslåingen mellom Risør og Søndeled, skiftet tidlig mening. Han mener Søndeled har fått mye igjen i den sammenslåtte  kommunen og viser til  at det aller meste av næringsutviklingen  i kommunen har skjedd på Moland i gamle Søndeled kommune.

John Thomas Axelsen             Publiseres 03.05.2023
John Thomas Axelsen er nestemann ut i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag.

John Thomas er selvfølgelig mest kjent som Risørs største bypatriot og byens vekter gjennom  en rekke år. I dette intervjuet gir han til beste glade minner fra sin vekterhistorie, blant annet om å bli gjenkjent  av fremmede mennesker midt på Karl Johan, men også om hvor forskjellig tilreisende tilhørere har opptrådt under rundvandringene i byen.
– Jeg husker en gruppe psykologer som ikke var interessert i det hele tatt. Men gi meg en gruppe lærere, ikke minst kvinnelige.
De er alltid lydhøre og interesserte, sier vekter John Thomas.

Eldre folk i Risør vil selvfølgelig også huske John Thomas Axelsen som byens kanskje fremste friidrettsutøver gjennom tidene.
Ennå går det frasagn om hans 800-meterløp i glansdagene med en personlig rekord på 1.57.00.
John Thomas fikk ellers god bruk for sine løpeferdigheter da han en gang midt på natta innhentet en tjuv som hadde vært på ferde i øl-lageret til faren, Cornelius Axelsen. Det hører med til historien at John Thomas spurtet gjennom byen i bare underbuksa og fikk tak i tjuvradden. I en annen sammenheng var det John Thomas, sammen med Erik Granjord, som var synderen. De var på pæregrabb i hagen til en av byens storheter, Thomas Juell som oppdaget slyngene. Også her fikk John Thomas bruk for sine raske bein og kom seg i sikkerhet hjemme før Juell fikk innhenta ham.    

John Thomas Axelsen vokste opp på Hukken, sterkt preget av dette grenseland mellom Tangen og sentrum.
-Av tangenungene fikk vi lov til å være med på å samle inn til sankthansbålet, men vi fikk ikke lov til å være med  å tenne på,, minnes han med et aldri så lite vemod. Trøsten er at nå er det vekteren som tenner bålet på sankthansaften, sier han.

John Thomas Axelsen er selvfølgelig svært fortrolig med byens historie og mener engasjert at Risør aldri kunne ha blitt det den er i dag uten de rike impulsene den har fått fra utlandet.
-Til alle tider har Risørfolk reist ut og kommet hjem med favnen full av verdifulle gjenstander og hodet like fullt av ideer om hvordan man bygger og tar vare på en vakker bebyggelse, sier han med ettertrykk.

Gyda Salvesen Nervik                  Publiseres 02.05.2023
-Det står altfor mange tomme hus på Tangen, sier Gyda Nervik, f. Salvesen, som på sin alders høst bor i barndomshjemmet i Kastellveien. Men hun innrømmer at de som har overtatt hus på Tangen har vært flinke til å pusse opp og ta vare på eiendommene  sine. – Men litt vemodig er det å oppleve Tangen nå i forhold til det liv og røre som hersket da jeg vokse opp der under og etter krigen,sier hun.

Gyda Nervik er den neste som blir intervjuet i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og  Risør Historielag. I samtalen skildrer hun en barndom der mor Nora måtte ta hånd om henne selv og søsknene Nils og Marit under hele krigen. Faren, Thomas Salvesen, var nemlig maskinsjef til sjøs. Han seilte ut i 1939 og kom  ikke hjem igjen før i 1946. Han ble utsatt fr en ulykke i New York og fikk sjønekt ,og i stedet for livet som krigsseiler tilbrakte han store deler av  krigen i Little Norway der han også stiftet bekjentskap med kronprinsfamilien som kom på besøk.

Hjemme i Risør  måtte familien  leve med  at Tangen ofte var åstedet for øvelser  med tyske  soldater i gatene. – Vi fikk streng beskjed av mamma om ikke å ta imot sjokolade fra tyske soldater, forteller Gyda.

Da freden endelig kom og faren var hjemme igjen i peroder, var det seiling som ble famlien Salvesens kjæreste fritidssyssel. Thomas Salvesen var en  Risørs skarpeste sjekteseilere, med Gyda og hennes søsken som mannskap. Ofte dro hele familien på tur i motorbåten med seilsjekta på slep til nabobyene i øst og vest for å delta i seilaser.

Gyda valgte læreryrket og forteller muntert om ”klasseskillet» mellom de mannlige og kvinnelige lærerne på Risør Folkeskole på 1950-tallet. De hadde hvert sitt lærerværelse, men i store fri kom de mannlige lærerne på besøk til lærerinnene, som det het, for på deres værelse var det kaffe å få.

Hun omtaler daværende skolbestyrer Erling A .Bakke med atskillig varme og har også ett og annet å si om flere legendariskes lærere ved Risør Folkeskole for 60-70 år siden.

Gyda og ektemannen Jacob bodde i mange år utenbys, først og fremst i Sande i Vestfold. Etter at mannen døde vendte Gyda Nervik tilbake til hjembyen og Tangen i 1997.

Bjørg Fjellstad                                  Publiseres 01.05.2023
Det er klart for et nytt intervju i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeld og Risør Historielag. Denne gang skal vi møte Bjørg Fjellstad, en svært aktiv  kvinne som  hele risørsamfunnet kjente. Bjørg gikk dessverre bort i 2018, året etter at intervjuet ble gjort som en del av arbeidet med byhistorien til Victor Norman.

Bjørg Fjellstad ble bokstavelig født inn i Arbeiderbevegelsen, siden både hennes mor  og bestemor hadde sittet i styret til Samvirkelaget i Risør. Hun ble dessuten gift med Knut Fjellstad som i mange år var en sentral fagforeningsmann i byen.

Bjørg meldte seg inn i AUL, som AUF den gang het i Risør, i 1951. Det var et svært aktivt lag i Risør på den tiden. Laget ble kjent over hele landsdelen for valgrevyen som laget kjørte rundt med i sin Røde Buss foran stortingsvalget i 1953. Røde Buss-revyen ble en stor suksess under ledelse av ildsjelene Rolf Larsen og Kjell Røstad.

-Det var en flott opplevelse og et minne for livet, sier Bjørg Fjellstad i intervjuet.

Til tross for det sterk engasjementet i AUL og Arbeiderpartiet, valgte Bjørg aldri å stå på noen liste til kommunevalg i Risør. Hun var således aldri medlem av bystyret. I stedet brukte hun all tid og  krefter på samvirkebevegelsen i byen.  Hun tilbrakte hele sitt yrkesaktive liv bak disken i Samvirkelaget på Torvet, men hadde også oppsyn med filialene på Tangen, Krana og i Gjerstad. Samtidig  påtok hun seg  en rekke verv i Handel og Kontor, men også i  fylkesskolestyret, skolestyret i Risør og i agderstyret til Norges Bank, for å nevne noe.

I intervjuet forteller Bjørg Fjellstad om fargerike, ofte muntre minner, fra et langt liv som handlende kvinne i Risør.

Hun gir også til beste en helt spesiell opplevelse fra fredsdagene i Risør i 1945.

Karl Wilhelm Nilsen                     Publiseres 03.04.2023
Det er klar for det fjerde intervjuet i jubileumsserien til Risør Byhistorie og Søndeled og Risør Historielag. Personen vi møter denne gang er Karl Wilhelm Nilsen, velkjent risørskikkelse, ikke minst for sitt store engasjement innen sjøhistorie og kystkultur. Karl Wilhelm hadde barndommen sin på Tangen på 40-og 50-tallet, en bydel han beskriver som verdens beste  sted å vokse opp i. Han forteller likevel om kummerlige kår i mange hus. I Karl Wilhems hjem måtte fire unger dele på vaskebalja til lørdagsvasken. Trangbodd var det, men ingen følte seg fattige av dem grunn.

Karl Wilhelm husker all aktiviteten rundt byggingen av finerfabrikken i 1947, men ikke minst dramatikken da den samme fabrikken brant 16.mai 1953. Den ble bygd opp igjen, og finerfabrikken betydde en ny type arbeidsplasser i et miljø som ellers var sterkt preget av fiskere, sjøfolk og loser.    Dagliglivet var ellers preget av at ungene på Tangen fikk boltre seg fritt i gater, heier og i skjæra. «Bykrigene» herjet, og for «tangrottene» ble de for det meste utkjempet mot andre bydeler på Varden, Pettersmyr eller lenger inn i Randvikskuen. Et av årets høydepunkter var innsamlingen til Sankhansbålet på Riholmen. Karl WIlhelm har sine helt spesielle minner fra den aktiviteten.

At Risør var delt inn i atskilte bydeler viser det faktum at Tangenfolk alltid dro  vestover til Fie, Gjeving eller Lyngør for å hente sine ektefeller, mens folk på Krana og i Buvika dro til det «mørke fastland» og mot Kragerø i samme ærend, hevder Karl Wilhelm.

Alt som 15-åring ville han til sjøs, men det fikk mora forhindra. Det gikk et tiår før han  innledet en lang yrkeskarriere på bøljan blå.. Tilbake i hjembyen som godt voksen engasjerte Karl Wilhelm seg sterkt i foreningslivet, og var, da intervjuet ble gjort, nærmest grossist i styreverv, blant annet formannsvervet i Risør Sjømannsforening. Han drev også knyttekurs i sjømannsforeningens hus på Kastellet og var med på å sørge for at Risør ble utnevnt til Norges Kystby.

Bosse Lindstøl Publisert 01.03.2023
Den som gir til beste sine minner denne gang er Carl Rudolf, «Bosse» Lindstøl. Få kjenner byens historie bedre enn nettopp han. Lokahistorien har alltid vært en sterk interesse hos Bosse. De solide kunnskapene fikk han til fulle utnyttet da han sammen med Hans Willy Jacobsen, Odd Bakke, Finn Hødnebø og Thorleif Skjævesland ga ut den flotte bildeboka om Risørs historie til byens 275-årsjubileum i 1998.

I «Risørfolk minnes» forteller Bosse om et inspirerende samarbeid omkring den nitidige innsamlingen av historisk bildestoff fra hele kommunen der nær sagt alle husstander ble bedt om å lete i gamle album på jakt etter hittil ukjente bilder fra byens historie.

Bosse overtok Lindstøls Bokhandel etter sin far Harald, i 1977. Han har samtidig alltid vært opptatt av andre ruvende forgjengere i den risørske bokhandlerbransjen. I intervjuet forteller han om svensken Johan Gustaf Fryxell som etablerte den første bokhandelen i Risør på 1860-tallet. På et så lite sted var dette en bragd i seg selv, mener Bosse.

Han bruker ellers store ord om bondesønnen Eirik Gunleikson fra Gjernes som i første halvdel av 1900-tallet drev både bokhandel, trykkeri og forlagsvirksomhet i Risør. Flere kjente forfattere debuterte på Gunleiksons forlag som i alt ga ut et 70-talls bøker.
Tallak Lindstøls Risørhistorie fra 1923 er av de mest ruvende.

Bosse kommer heller ikke unna historien til sin egen bokhandel som faren, Harald Lindstøl startet i 1942. Det var vanskelige tider under krigen, og noe av inntekten til bokhandelen den gang var rett og slett blendingsgardiner til Risørs befolkning.

Bosse har alltid vært opptatt av Søndeled og Risør Historielag der han i en årrekke satt i bokkomiteen. Han mener at nettopp dette laget bidro til å knytte de to tidligere kommunene Risør g Søndeled nærmere sammen slik at kommunesammenslåingen i 1964 gikk såpass bra som den gjorde.

Oddvar Mykland                             Publisert 02.02.2023
Mye om Risørs pressehistorie etter krigen. Fargerike skildringer av folk som Einar Foss, Øyvind Bosvik, Mads Victor Norman og en rekke andre. Om interne forhold i Arbeiderpartiet, om Risørs idrettshistorie og litt om hans egen og byens store sønn, Erik Mykland.

Lill Jorunn Bredal Larsen             Publisert 07.01.2023
Mest om Risørs musikkhistorie og foreldrenes sentrale plass i den. Mye om Bernt Lauritz Larsen og hans livsverk, Kammermusikkfesten. Hun forteller dessuten om sitt lokalpolitiske engasjement for kultur og de eldres situasjon i lokalsamfunnet.

Lill Jorunn Bredal Larsen gikk bort 02.02.2023, kort tid etter video-intervjuet ble publisert på Søndeled og Risør Historielag nettside.
Les minneordet fra ordfører Per Kristian Lunden her:
Lill Jorunn Bredal Larsen til minne