Risør byvåpen

Våbnet approberes, Oscar 1891 18/7

Byvåpenet har følgende farger: Sort-Hvitt-Blått (Pantone 022 - Process Blue) og kan kun benyttes i tråd med byvåpenets reglement.

 

Risør Byvåpen

Våpenet ble approbert av Kong Oscar 2. under ganske uvanlige omstendigheter da Kong Oscar 2. sommeren 1891 var på besøk i Risør. Til den store anledningen var det laget trykt meny, og på den var det tegnet et våpenmotiv. Under middagen godkjente Kongen tegningen som Risørs byvåpen ganske enkelt ved at han satte sitt navn på menyen.

Byvåpenets motiv er et festningsverk på en fjellknaus som stikker opp av sjøen, og henspeiler på batteriet på Holmen, et forsvarsverk som ble anlagt i 1788 og som var bemannet under krigen 1807 - 1814.

Da Oscar 2. approberte Risørs byvåpen i 1891, var det den første godkjenning av et norsk byvåpen på 150 år og den eneste som har skjedd utenfor statsråd.

Byvåpenet har følgende farger: Sort-Hvitt-Blått (Pantone 022 - Process Blue) og kan kun benyttes i tråd med byvåpenets reglement.

På jakt etter Risørs byvåpen

I anledning Formannskapslovens 150 års jubileum utga Søndeled og Risør Historielag boken "Risør og Søndeled 1837 - 1987 med glimt fra kommunens historie gjennom 150 år". Boken kan fremdeles kjøpes via historielaget eller via vår hovedkommisjonær Lindstøl libres AS.

Boken inneholder flere artikler, bl.a. "På jakt etter Risørs byvåpen" av Bjarne Jenssen og gjengis her:

Høsten 1954 ga formannskapet meg i oppdrag å skrive Risør-oversikten til Aust-Agder Fylkesleksikon, som er et av bindene av det landsomfattende "Det Norske Næringsliv". Selvfølgelig måtte Risør's byvåpen være med, men hvilken versjon er den offisielle ? I leksika og andre publikasjoner fantes nemlig forskjellige detaljutforminger. Ingen visste hvordan det offisielle byvåpen så ut. Det skulle ha blitt til på en ureglementert måte, fortaltes det. Var det mulig å oppspore originalen?

Kanskje "Risør-boken" - utgitt til byens 200-års jubileum i 1923 - kunne gi svar. Dessverre står der bare et par setninger, sålydende: "I anledning kongebesøket i 1891 besluttedes at anskaffe byvaaben. Formannskapet henvendte sig til Riksarkivet og blev der sendt tegning der bifaldtes av bystyret 13. juli 1891". Kong Oscar II besøkte Risør den 18. juli 1891."

Neste skritt førte til protokollen fra bystyremøte den 13. juli 1891, hvor det står under sak 2:" Ordføreren meddelte, at Magistrat og Formandskab i Anledning af Kongebesøget har henvendt sig til Riksarkivet for at faa istandbragt et Vaaben for Byen. Ordføreren fremlagte Tegning til et saadant, hvilket ved Votering besluttedes enstemmig godkjent som Vaaben for Risør By".

Kan det være Riksarkivet som har tegnet byvåpenet eller er tegningen utført av en annen ? Den kjente heraldiker, førstearkivar Hallvard Trætteberg i Riksarkivet, kaster ikke noe lys over dette i artikkelen om norske byers våpen i "HVEM HVA HVOR" for 1953. Nøkternt, men kanskje med litt tvilende tendens, skriver han om Risør's våpen: "På blå bunn et muret sølv byggverk over sølv bølger. Kjøpstad 1723. Bymerket vedtatt 1891 til Oscar II's besøk samme år; under besøket skal Oscar ved egenhendig påtegning ha "approbert" merket. Byggverket finnes på "Holmen" nær byen".

Redaktør Einar Foss uttrykker seg mer humørfriskt og tendensiøst i en artikkelserie om "Risør's visittkort - byvåpenet" i Aust-Agder Blad i 1953: "Det (byvåpenet) vi har er som kjent resultatet av Kong Oscar II's gode humør i en festlig stund. Det ble tegnet som pryd på et menykort - ved kongens besøk her i byen i 1891 - av hvem vites ikke med sikkerhet - og det var vel på oppfordring av hans majestet velvillig skrev "Approbert" tvers over kortet. Denne kongelige handling må betraktes som den eneste tilnærmelsesvis heraldiske legitimasjon skjoldet har - et slags "ridderslag"."

Imidlertid synes det klart at verken Trætteberg eller Foss hadde sett det "approberte" byvåpen, og derfor kunne ingen av dem med sikkerhet si hvordan byvåpenet virkelig skal se ut. Begge antok at den versjon som dengang fantes i Halvorsen og Larsens lommealmanakk sannsynligvis var den offisielle. Dette til tross for at denne gjengivelse av byvåpenet vel var den mest uheraldiske av de varianter som dengang var i omløp.

På Rådhusloftet var det dengang en del gamle arkivsaker. (Disse ble forøvrig senere flyttet til hvelvet i kommunens hus på Solsiden). Jeg håpet å finne noen arkivsaker fra 1891 der. Etter intens leting i mange timer fant jeg en liten pakke som dette årstall sto på. Ivrig åpnet jeg pakken og så gjennom noen likegyldige papirer. Plutselig sto jeg med et menykort i hånden. Å se der !!!! På kortet leste jeg høyt: " Våbnet approberes Oscar 1891 18/7". Klappjakten hadde lykkedes. Det meget omtalte menykort var endelig kommet for en dag. Av andre papirer som ble lagt tilbake i arkivpakken, tok jeg notater. Av disse nevnes en kvittering fra arkitekt Thorsen, Christiania, på kr. 50,- i honorar for idèutkast for byvåpenet. Var det denne tegning som ble fremlagt i bystyrets møte den 13/7 1891 ? Dekorasjonsmaler Wilhelm Krogh, Christiania, fikk kr. 826,- for maling av våpner og annet dekorasjonsmateriell. Han var kjent som en dyktig dekoratør og arrangør ved en lang rekke utstillinger og offentlige tilstelninger. Fremtredende medlem av Kunstforening og Håndverks- og Industriforeningen var han også. Det var sikkert han som sto for utsmykningen rundt indre havn under kongebesøket. Der var jo flaggstengene prydet med de store malte byvåpnene og riksvåpnene som senere ble oppbevart på folkeskolens loft. Disse ble dessverre ildens rov da folkeskolen brant ned natt til St.Hans-aften i 1968. Menykortets utforming av byvåpen og dekorasjon stammer sannsynligvis også fra hans atelier, selv om trykkingen er utført hos Thv. Moestue & Co., Christiania. Som en kuriositet nevnes også at restauratør H. J. Andersen, Christiania, fikk utbetalt kr. 1.639,- for festmiddagen på Rådhuset den 18. juli 1891. Foruten Kong Oscar II og noen innbudte, var det 43 betalende gjester som deltok.

Slik ble Rådhus-loftet fravristet noen av sine hemmeligheter. Det etterlengtede menykortet tok jeg med til formannskapets møte samme kveld. Det er kanskje ikke nødvendig å poengtere at jubelen var stor når jeg viste frem det originale menykortet hvor byvåpenet er approbert av Kong Oscar II den 18. juli 1891. Spontant ble det bestemt at menykortet skulle rammes inn og henges i formannskapsrommet på Rådhuset. Håper det henger der ennå eller er flyttet til et sikrere sted.

Regler for bruk av Risørs byvåpen

Vedtatt av Risør formannskap 2. mars 1993

§ 1. DEFINISJON
Risør kommunes byvåpen, approbert av kong Oscar 2. i Risør rådhus den 18. juli 1891, er et festningsverk på en fjellknaus som stikker opp av sjøen. Det henspiller på batteriet på Holmen, et forsvarsverk som ble anlagt i 1788 og var bemannet under krigen 1807-1814. Motivet er i sort og hvitt/sølv på blå bunn. Murkronen med fem tinder er tilleggspynt.

§ 2. Kommunevåpen GENERELLE BESTEMMELSER OM BRUK
Som hovedregel kan byvåpenet bare brukes av administrasjonen og institusjoner under utøvelse av kommunal myndighet og til dekorasjon.
Bruk av byvåpenet på suvenirer for salg er ikke tillatt uten særskilt tillatelse.
Byvåpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med byvåpenet.

§ 3. BRUK AV VÅPENSKJOLD
Våpenskjold skal brukes med sine farger med mindre særskilt tillatelse foreligger.
Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan etter nærmere bestemmelser brukes til jakkemerke mv.

§ 4. BRUK AV VÅPENET I FANER OG VIMPLER
Byvåpenet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kommunale tilstelninger.
Til dekorativ bruk kan flagget utformes og brukes som hengende banner etter nærmere bestemmelse. Bordflagg, vimpel kan også brukes som gave ved enkelte anledninger.

§ 5. BRUK AV VÅPEN I STEMPEL OG SEGL
Byvåpenet kan brukes uten skjoldinnfatning, med etatens eller institusjonens navn i en innskriftsring langs kanten. Segl kan fremstilles som oblatsegl til bruk på dokumenter, til lukking av konvolutter o.l.

§ 6. VÅPENETS UTFORMING OG UTFØRELSE
Byvåpenet kan gjengis i ulike teknikker og materialer, f.eks. plastisk i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert.
Enhver utføring av byvåpenet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer med riktige farger, former og proporsjoner.

§ 7. AVGJØRELSESMYNDIGHET
Bruk av byvåpenet i alle former avgjøres av formannskapet.
Forslag uttegnet i full størrelse skal følge alle søknader om bruk av byvåpenet.

§ 8. DISPENSASJON FRA REGLENE
Dispensasjon kan gis - etter særskilt søknad - når bruken gjelder:
- dekorasjon eller informasjon i forbindelse med virksomheter som ivaretar kommunale interesser - gjenstander (uten flagg) som brukes som kommunale gaver.

Dispensasjonssøknader sendes formannskapet.