Risørsidene

Risør Malerklubbs gave til Risør kommunes 250 års jubileum 1973

 

I krigstiden 1808-1814 utfoldet byen en ganske livlig kaprerfart. I løpet av 19. århundre fikk byen en anselig seilskipsflåte, men ved overgang til damp gikk flåten sterkt tilbake.

Ved århundreskiftet var Prebensen landets største reder. 

«Risørflekken» eller «Bleket» er en hvitkalket fjellknause 45 m over havna. Ved kjøp av grunnen hvor sjømerket ligger, ble den nye eieren i 1641 pålagt av kongen å holde dette i hevd mot å kreve inn avgift av de skip som anløp havna. Fortsatt brukes «Risørflekken» som sjømerke og kalkes jevnlig 

 

 

Risør

Betegnelsen Risør ble sannsynligvis først brukt om øyene øst for byen. En av disse øyene kalles fortsatt Risøya. Risør vil i den sammenheng bety «øyene med ris, krattskog» i motsetning til holmer og skjær med bare blanke svaberg. Navnet Risør er sannsynligvis satt av handelsfolk sørfra som skulle orientere seg på norskekysten. Ved disse øyene kunne hollenderne på 14-1500-tallet møte bøndene for å avtale tømmerkjøp, og stedet ved utløpet av fjordene fikk en såvidt stor betydning at navnet ble anvendt på fastlandet innenfor da strandsitterne slo seg ned der på 1500-tallet.

Risør nevnes første gang i 1607 som uthavn, og da var navnet skrevet Øster-Riisøer. (Vester-Risøer er en uthavn ved Mandal.) Fram til 1905 var dette den offisielle skrivemåten, men alt på 1800-tallet forekommer ofte den kortere formen Risøer.

Etter sammenslåingen av kommunene Risør og Søndeled i 1964, ble Risør valgt som kommunens navn.

Kjøpstadsrettigheter fra 1723

Da Kristiansand ble opprettet, beordret man Risørs borgere å flytte dit, en henstilling som ikke ble fulgt. I begynnelsen av det 18. århundre hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand, hvilket førte til at byen i 1723 fikk kjøpestadsrettigheter.

I forbindelse med Risørs 300 års jubileum i 2023 har bystyret bevilget midler til skriving av ny Risørbok. Victor Norman er engasjert som forfatter. Sammen med redaksjonskomiteen er han aktiv i innsamling av historier fra nålevende Risørborgere. Historielaget bidrar med opptak av film og lys og får på den måten verdifullt materiale om lokale hendelser.

Tallak Lindstøls bok "Risør gjennem 200 aar" ble forlengst utsolgt, og nå melder historielaget at også faksimileutgaven er utsolgt. Styret vurderer om det skal trykkes opp et nytt begrenset opplag.

Bebyggelsen på 16- og 1700 tallet

Byen vokste fram rundt bukta som i dag kalles Indre Havn. Ved sjøen fra nåværende Urbakken og til Dampskipskaia lå byens mest fornemme kjøpmannsgårder. På slutten av 1700-tallet ble dessuten enkelte store bygninger oppført ved kirken. Mellom Tjenna og sjøen, oppover nåværende Kragsgate og utover mot Tangen lå mindre hus oppført for høkere (småkjøpmenn), håndverkere, sjøfolk og dagarbeidere.

Kjøpmennenes hus var ofte i 2 og 3 etasjer med kontor og krambod i underetasjen, kjøkken, flere stuer på rad i mellometasjen og soverom i øverste. I bakgården, eller som fløyer til hovedhuset, var det stall, fjøs og løe samt lagerplass dersom det ikke var egen pakkbu til eiendommen. Det bratte landskapet førte til at hagene med bl.a. lysthus mange steder ble bygget på terrasser med direkte utgang fra 2. etasje.

Folk i det økonomiske mellom sjiktet som skippere på mindre skuter, styrmenn, losoldermenn, håndverksmestre, høkere bygde hus i 1 ½ etasje, ofte som midtgangshus med bryggerhus i en fløy mot baksida. «Nedenes-huset» med bindingsverkssvalgang langs husets bakside og ellers tømmer i 2 etasjer, var også en vanlig bygningstype.

Trangboddheten var stor i de lavere sosiale lag. Kildene viser at mange av økonomiske grunner bodde i små hus med åpen grue i kjøkkenet og bare et lite kammers ved siden av, foruten gang og et lavt loft. I 1647 ble Den Hellig Ånds kirke oppført i tømmer som korskirke. Interiøret daterer seg i det vesentlige tilbake til 1700-tallet.

Utviklingen og oppblomstringen i næringslivet medførte en viss byggevirksomhet. Det var imidlertid ingen bygningslov eller byplan som styrte eller regulerte framveksten av bebyggelsen. Gatene var ikke anlagt etter en gjennomarbeidet plan, men var gjennom århundrene blitt formet til som gangveier mellom husene. Noen steder gikk en over trebrygger, andre steder i trapper. Slik ble gatene kronglete, snart smale, snart breie. På bryggene foran kjøpmennenes hus var det stableplass for varer. Mindre hus lå oppover skråningene bak de større. De færreste hadde utsikt til sjøen. I Tjenna var det åpent vann med bekkeutløp ned nåværende Carstensensgate. I nåværende Havnegate var det en kanal, Bommen, som var farbar med pram opp til Storgata.  

Bybrannen i 1861

Natten til 5. juni 1861 (kl 1230) herjet en fatal bybrann i hele 14 timer og la store deler av datidens Risør øde. 248 bygninger brant ned til grunnen og kun 81 bygninger stod igjen, deriblandt Risør kirke,, Prestegata 5 og Prestegata 7.

Etter brannen oppsto en "ny" by - den byen vi kjenner i dag med en drastisk omlegging av gatestruktur, bebyggelsesmønster og eiendomsgrenser. Denne omleggingen ble foretatt etter en reguleringsplan som ble utarbeidet på rekordtid. Grunnlaget for planen var bygningsloven av 1845 og ekspropriasjonsloven av 1860.

Risør var tidldigere rammet av to større branner. Så tidlig som i 1689 hadde Risør sin første store bybrann., og i 1716 kom den andre store bybrannen da mer enn 150 hus brant ned. Det vi omtaler som "bybrannen" var med andre ord Risørs tredje store brann som fant sted i 1861

Ballast

Ballast og ballastplanter er vesentlig knyttet til transport av trelast med seilskip. På grunn av den store vekt som rigg og seil utgjorde, var seilskipene avhengig av last eller ballast for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. Oftest hadde seilskipene last kun fra Norge til oversjøiske havner.

Skipene gikk da i ballast tilbake. Jord, sand, stein og murstein ble benyttet som ballast. På 1800-tallet ankom årlig 70-190 skip Risør i ballast. Mesteparten av den ballasten som seilskipene brakte med seg, ble styrtet på sjøen. Det var imidlertid strenge bestemmelser i forbindelse med styrting av ballast.

Dumpingplasser for ballast ble anvist av havnemyndighetene. Havnefogden hadde som oppgave å sette opp ballastmerker på disse stedene. Skipsførerne var imidlertid forpliktet til å avgi ballast til offentlig bruk på land. I tillegg ble seilskipsballast benyttet til utfylling i hager ol. hos private. I instruksjon for havnefogden for Øster Riisøers tolldistrikt av 1736 heter det at ballast må bare kastes ut på to plasser som havne-kommisjonen har utsett, nemlig på sydenden av Badskjærholmen og midt på Tangen.

På et kart over Risør havnedistrikt fra 1901 er ballastmerker påført ved Lekerøya og Finnøya, men ikke ved de gamle plassene. I Risør er ballast deponert eller benyttet på land mange steder, bl.a. i sentrum og på kirkegården. Ballast ble også losset når skipene ble kjølhalt for reparasjon, f.eks. på Holmen og Krana.

Ballastplanter

De planter som kom til Norge med skipsballast fra utlandet, går under fellesbetegnelsen ballastplanter. I Norge er det funnet omlag 200 ulike ballastplantearter. Mange av disse plantene er kun kjent i registreringer fra forrige århundre og begynnelsen av dette. De har bukket under i konkurransen eller de klarte ikke å produsere modne frø. Andre har funnet seg godt til rette og er idag en naturlig del av norsk flora.

Tunbalderbrå er opprinnelig ballastplante. Idag er den en vanlig plante på tun og veikanter i Risør og i landet forøvrig. Andre ballastplanter som er vanlig i Risør idag er: Apoteker-kattost, klistersvineblom og orme-hode. Murtorskemunn og villtulipan er også vanlige arter her i byen. Det er mulig at de er brakt til Risør som hageplanter, men det er heller ikke usannsynlig at de er kommet med ballast. Andre ballastplanter med voksested Risør: Byvortemelk, snegleskolm, kryp-mure, strandkarse, ramkarse, nonsblom, bendelløk, småkattost, peruskjellfrø og matrem.