Risør sidene

Etter sammenslåing av kommunene Søndeled og Risør i 1964 ble Risør valgt som den nye kommunens navn.

Risør kommune har 6.890 innbyggere. 191,5 km2 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1723.

 

 

 

Søndeled

Søndeled kommune har tradisjoner langt tilbake i tid, og vokste frem som et knutepunkt der ferdselsårer møtte vassdrag og fjord. Søndeled kirke, oppført i 1150, ble valgt til kommunens kulturminne i 1997. Kirkebyggets plassering innerst i fjorden og nederst i dalen (fra Gjerstad) har gjennom århundrer vært det sentrale landemerket i folks virke og streben gjennom hverdag og helg

Lyngør og Gjeving ble overført til Dypvåg kommune, nå Tvedestrand kommune i 1813 i forbindelse med en administrativ endring av sognegrensene og lensmannsdistriktene. I 1864 ble Risøya overført til Dypvåg og i 1901 ble den del av Ytre Søndeled som lå nord for Risør (Urheia, Krana og Buvika) overført til Risør. I 1964 ble Søndeled kommune (0913) slått sammen med Risør kommune (0901).

Navnet Søndeled vet man ikke helt hvor kommer fra, men i følge professor Oluf Rygg skal stavemåten i gammelnorsk tid ha vært Sundaleid, Sundaleidr eller Sundaleidi. Det første leddet er flertall av Sund og det andre leddet har nærmere eller fjernere forbindelse med leid, led eller vei. Navnet skal først ha vært navnet på fjorden som så har gitt navnet til gården, kirken og sognet innerst i fjorden.

Risør

Risør er en av Sørlandets eldste byer og hollendernes tømmerfart fra 14-1500 tallet gjorde den til ladested under Skien i 1650. Navnet kommer av Risøya, en øy utenfor byen som er bevoktet med kratt (ris).

Det gamle stednavnet Øster-Riisøer ble benyttet helt frem til 1905, da Risør ble den offisielle skrivemåten.

Da Kristiansand ble opprettet, beordret man Risørs borgere å flytte dit, en henstilling som ikke ble fulgt. I begynnelsen av det 18. århundre hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand, hvilket førte til at byen i 1723 fikk kjøpestadsrettigheter.

I krigstiden 1808-1814 utfoldet byen en ganske livlig kaprerfart. I løpet av 19. århundre fikk byen en anselig seilskipsflåte, men ved overgang til damp gikk flåten sterkt tilbake.

Etter den store bybrannen i 1861, hvor hele 248 bygninger forsvant, ble Risør nyregulert. Etter sammenslåingen av kommunene Risør og Søndeled i 1964, ble Risør valgt som kommunens navn.

Risør Byvåpen

Våpenet ble approbert av Kong Oscar 2. under ganske uvanlige omstendigheter da Kong Oscar 2. sommeren 1891 var på besøk i Risør. Til den store anledningen var det laget trykt meny, og på den var det tegnet et våpenmotiv. Under middagen godkjente Kongen tegningen som Risørs byvåpen ganske enkelt ved at han satte sitt navn på menyen.

Byvåpenets motiv er et festningsverk på en fjellknaus som stikker opp av sjøen, og henspeiler på batteriet på Holmen, et forsvarsverk som ble anlagt i 1788 og som var bemannet under krigen 1807 - 1814.

Da Oscar 2. approberte Risørs byvåpen i 1891, var det den første godkjenning av et norsk byvåpen på 150 år og den eneste som har skjedd utenfor statsråd.

Byvåpenet har følgende farger: Sort-Hvitt-Blått (Pantone 022 - Process Blue) og kan kun benyttes i tråd med byvåpenets reglement.